Det er en tendens i vår tid at barn gis større rom som talere. Men skal barns taler vurderes?
Hva betyr det om din servitør kommer i stiv snipp eller linskjorte? Charlotte Hidle ser på actio som uttrykk for kulturelle normer og paradigmeskift.
«Nuet krymper», hevder den tyske samfunnsforskeren Hartmut Rosa. «Hvilke konsekvenser får det for retorisk handlekraft og medborgerskap?», spør Merete Pettersen.
En ny bok av tre danske topikk-eksperter har mange gode kvaliteter, ikke minst har den praktisk nytteverdi. Nytten er imidlertid størst for visse lesergrupper.
De virkelig farlige folkene er ikke klimafornekterne, men pratmakerne i de store, moderate styringspartiene
Retorikkfaglige refleksjoner over Trygve Riiser Gundersens bok «Haugianerne. Enevelde og undergrunn 1795-1799».
Retorikkens utfordring er ikke, som noen har ment, at den er gammel. Men nettopp derfor har den noen moderne utfordringer.
I møte med retorikkens krympende «vi», søker David Erland Isaksen mot fagets grunnlag.
Iben Brinch retter søkelyset mot form, estetikk og politisk korrekthet ved å hente inn grisen Gunda.
Jenny Erpenbecks roman Kairos (2022) lar leseren oppleve tiden for murens fall som et hett kjærlighetsforhold
Prinsesse Ingrid Alexandra har blitt myndig, og brukte anledningen til å prise den norske tilliten. Spørsmålet er bare om det kan bli for mye av det gode.
Kan to gamle herrer i pinstripe-dress ha noe å fortelle oss om forholdet mellom forskning og samfunn? Kristian Bjørkdahl børster støvet av Walter Lippmann og John Dewey.
Vil du motta Kairos´ nyhetsbrev?
© Kairos
ISSN 2703-822X