De virkelig farlige folkene er ikke klimafornekterne, men pratmakerne i de store, moderate styringspartiene
Retorikkfaglige refleksjoner over Trygve Riiser Gundersens bok «Haugianerne. Enevelde og undergrunn 1795-1799».
Retorikkens utfordring er ikke, som noen har ment, at den er gammel. Men nettopp derfor har den noen moderne utfordringer.
I møte med retorikkens krympende «vi», søker David Erland Isaksen mot fagets grunnlag.
Iben Brinch retter søkelyset mot form, estetikk og politisk korrekthet ved å hente inn grisen Gunda.
Jenny Erpenbecks roman Kairos (2022) lar leseren oppleve tiden for murens fall som et hett kjærlighetsforhold
Prinsesse Ingrid Alexandra har blitt myndig, og brukte anledningen til å prise den norske tilliten. Spørsmålet er bare om det kan bli for mye av det gode.
Kan to gamle herrer i pinstripe-dress ha noe å fortelle oss om forholdet mellom forskning og samfunn? Kristian Bjørkdahl børster støvet av Walter Lippmann og John Dewey.
Anine Kierulf har begått en viktig og opplysende, men nesten utelukkende juridisk, bok om ytringsfrihet. Siste ord er altså ikke sagt, mener Kjell Lars Berge.
Norske skoleelever tar i bruk mange ulike stemmer når de skriver om klima. Kanskje bør koret dog forsterkes med en mer systemkritisk bass.
Danske taler er en ekstraordinært vakker bok, med mye innhold. Men er det meningen at leseren skal huske alt ved endt lesning!?
Det er all grunn til å beundre den muntlige kommunikatoren Espen Rostrup Nakstad. Men er han like god i boks form?
Vil du motta Kairos´ nyhetsbrev?
© Kairos
ISSN 2703-822X