
På sporet av den skapte tid
«Nuet krymper», hevder den tyske samfunnsforskeren Hartmut Rosa. «Hvilke konsekvenser får det for retorisk handlekraft og medborgerskap?», spør Merete Pettersen.

«Nuet krymper», hevder den tyske samfunnsforskeren Hartmut Rosa. «Hvilke konsekvenser får det for retorisk handlekraft og medborgerskap?», spør Merete Pettersen.

De virkelig farlige folkene er ikke klimafornekterne, men pratmakerne i de store, moderate styringspartiene

Retorikkfaglige refleksjoner over Trygve Riiser Gundersens bok «Haugianerne. Enevelde og undergrunn 1795-1799».

Retorikkens utfordring er ikke, som noen har ment, at den er gammel. Men nettopp derfor har den noen moderne utfordringer.

I møte med retorikkens krympende «vi», søker David Erland Isaksen mot fagets grunnlag.

Iben Brinch retter søkelyset mot form, estetikk og politisk korrekthet ved å hente inn grisen Gunda.

Jenny Erpenbecks roman Kairos (2022) lar leseren oppleve tiden for murens fall som et hett kjærlighetsforhold

Prinsesse Ingrid Alexandra har blitt myndig, og brukte anledningen til å prise den norske tilliten. Spørsmålet er bare om det kan bli for mye av det gode.

Norske skoleelever tar i bruk mange ulike stemmer når de skriver om klima. Kanskje bør koret dog forsterkes med en mer systemkritisk bass.

Hvilke metaforer finner vi i abortdiskursen? Les samtalen mellom to metaforforskere og to helseforskere om kvinner som har tatt medisinsk abort.

Chantal Mouffes arbeider er relativt lite kjent i Norge, men det er det ingen grunn til. Kristian Bjørkdahl har derfor laget en ordbok over de sentrale begrepene i Mouffes forfatterskap.

En mer leken estetikk har fått formidling av klimakrisen inn i nye og interessante former. Men er den nye estetikken også problematisk?